Brukt
Jeg anbefaler ingen å kjøpe brukt glider uten å få den kontrollert på forhånd. Lekk duk og linekrymp kan gjøre glideren farlig å fly. Krev dokumentasjon av selger, så du ikke kjøper katta i sekken.
Gliderene jeg tilbyr på denne siden er kontrollert av Voss Paraglider Service. Ingen glider vil bli annonsert om den ikke er vurdert å være i god flybar tilstand.
Ønsker du å selge vingen din, kan jeg kanskje hjelpe deg. Ta kontakt!
For salg på Voss:
Team5 Green , Medium. 85-110kg, EN-A
Serienummer GM5290848. Produksjonsdato 12/2008. Farge rød/svart/hvit.
A-glider uten spiler i front. Ca 100 timer. Porøsitet 120 sekunder i senter front. Leveres med tilstandsrapport.
Pris 4000 kr
Litt om vingeklasser:
EN-A: kurs/elev
Paraglidere som er klassifisert i A-klassen har den høyeste passive sikkerhet i henhold til ENs testkriterier. Disse gliderene er enkle å starte og lande, har høy stabilitet i alle plan, og tilgivende for pilotfeil.
A-glidere kan deles i to kategorier: kursvinger og elevvinger. Kursvingene er kompakte og robuste, og sikkerhet og enkelhet er prioritert. Ytelse som glidetall og synkhastighet er mindre viktig.
Elev-vingene er laget for piloter som nettopp har fullført kurset. Passiv sikkerhet er fremdeles i høysetet, men glidetall og minimum synk er forbedret, for å gi pilotene lengre og bedre flyopplevelser.
Tidligere var en A-glider synonymt med en treg og “kjedelig” glider. Sånn er det ikke lenger. I dag er svingegenskapene og ytelsene så gode at mange velger å fly A-glidere i hele sin flykarriære. Er du en koseflyver som går på toppturer, flyr hang og skrur termikk, og prioriterer sikkerhet høyt, er dette vingen for deg. Typisk sideforhold for en A-glider er ca 4,8. Vingene er kompakte og sikre.
EN-LavB: progressjon/rekreasjon
En lav-B-glider passer gjerne for piloter som flyr 20-50 timer per år og vil ha litt mere ytelser enn du får i en A-vinge. Det er kanskje litt lettere å holde seg oppe, og du glir bedre. En moderne lav-B-glider starter enkelt, har bra stabilitet i alle aksene og gir høy flykomfort. Den høye passive sikkerheten gjør vingen selvstabiliserende i de fleste ekstremsituasjoner, uten å kreve rask pilotinngripen (selv om det anbefales). Klatre-egenskapen i termikken kan være på høyden med de beste. Også glidetallet kan være veldig bra. Det er først på glid i motvind man merker forskjellen i ytelse mot høyere klassifiserte glidere. Så om man ikke er utprega distansepilot og flyr krevende ruter med motvindslegg, vil en lav-B-glider passe for de aller fleste i hele sin flykarriere. Jeg har selv to lav-B-glidere jeg flyr og trives godt i og bruker til toppturer, termikk- og distanseflyving på Voss. Typisk sideforhold for en lav-B-glider er ca 5,2.
EN-HøyB: progresjon/distanse
En høy-B-glider passer gjerne for aktive piloter som flyr 50 timer eller mere per år. Typisk for glidere i denne kategorien, er at man ofrer litt passiv sikkerhet for litt mere ytelser, men fremdeles innenfor B-kategorien. Forskjell opp til en C-glider kan være liten. Gliderene skal fremdeles være selvstabiliserende innenfor testøvelsene, men gir mere tilbakemeldinger i lufta og krever mere pilot-input for å flys effektivt. Det litt tynnere profilet skjærer lufta reinere, og sving- og termikkegenskapene oppleves som bedre. Toppfart og glidetall, særlig i motvind, er bedre enn på en lav-B-glider. Dette er egenskaper distansepilotene setter pris på. Så er du en ivrig pilot med minimum PP3 som flyr regelmessigog, kan høy-B være glideren for deg. Hvis du i tillegg liker å fly distanse, men vil gjøre det uten for mye stress, bør du vurdere en høy-B. Typisk sideforhold for en høy-B-glider er ca 5,6. Den er litt mere langstrakt og smalere enn en lav-B-glider.