vindpølsA
Lag vindpølse av gamle paraglidere. Tips for oppsett.
Ei vindpølse på et jorde er et kjært syn for mange piloter. For det første er det som regel et tegn på at her er det flyaktivitet, for dette er en offisiell landeplass. For det andre kan det være til hjelp for å planlegge innflyvingen så man unngår de kjedelige medvindslandingene.
Mange av vindpølsene som settes opp, holder kortere enn strengt tatt nødvendig. Enten ligger de i gresset etter noen uker, de henger snurra rundt stanga eller er revet opp og ødelagt. Legger man ned litt arbeide, kan man lage noe som varer lengre, og man sparer seg for fremtidig arbeid.
Vindpølsas form
For at vindpølsa skal være til hjelp, må den være så stor og kontrastrik at man ser den fra god høyde. Lag den derfor større enn du kanskje tror er nødvendig. Jeg har havna på 1,8-2 meter som en praktisk størrelse. Men lag den gjerne enda større! Blir pølsa for lang og smal, øker imidlertid risikoen for at den snurrer seg rundt masta.
Jeg syr vindpølser av paragliderstoff fra gamle paraglidere. Pølsa blir da svært lett. Fordelene med det er at man trenger ikke lage den med mye innsnevring for at den skal stå fint i vinden. Stor innsnevring/koning vil skape unødvendig mye krefter i sterk vind. Hvis du lager to deler med målene som er angitt over, og syr de sammen, har du et bra utgangspunkt: ca 180-190cm lang, 50-55cm i den tykke enden og 35-40cm i den tynne. Det vil gi en åpningsdiameter på ca 35 cm.
Ringen
Til ringen i åpningen er det vanlig å bruke en tynn, stiv stålstreng. Siden jeg ikke har utstyr til å sveise metaller, fant jeg en enklere løsning i plast. Jeg havna på nylonrør man får kjøpt i metervis hos Tess etc (8mm ytre diameter, 6mm indre diameter). Den er svært lett, robust og passelig stiv. For å skjøte den bruker jeg et ca 3 cm langt stykke av samme type rør i 6mm jeg trer inni hver ende. Da blir skjøten omtrent sømløs. For ei vindpølse på 160 cm veier ringen kun 20 gram, og den varer ”evig”. Hele vindpølsa veier da kun ca 100 gram.
Jeg henger vindpølsa etter 3 liner som går sammen i ett punkt hvor jeg fester en svivel. Her bruker jeg en rustfri type fra sportsfiskebutikken. Er det litt ubalanse i opphenget vil pølsa lett rotere og snurpes sammen. Dette unngår du med bruk av “svivel”.
Masta
Stanga må være passe høy, helst minst 4-5 meter, og den må være glatt! Velges en løsning med å grovhogge en trestamme, vil kvister som stikker ut rive opp vindpølsa etter kort tid. Jeg anbefaler ei gammel windsurfemast i glassfiber! Windsurfere i dag bruker lette, todelte master i carbon. Det betyr at det ligger hundrevis av glassfibermaster på ca 4,5 meter i naust og garasjer som aldri kommer til å bli brukt mer. Oppsøk et windsurfemiljø, og finner du noen som har seilt aktivt i mange år, har han ganske sikkert kjennskap til gamle master.
Opphenget
Det enkleste er å bare knytte pølsa til masta. Problemet med dette er at ringen i pølsa vil ligge å slå mot masta og males opp ganske raskt. Pølsa vil også snurre seg rundt stanga og lett henge seg opp.
Den proffesjonelle metoden brukt på flyplasser er å lage en stålring som står vertikalt og roterer i et kulelager. Med standardiserte mål og materialer, kan man lese vindstyrken ut fra vinkelen vindpølsa danner. Men dette opphenget har noen ulemper:
– Vindpølsa vil brettes rett ned i vindstille og stå ut i vind. Knekkingen gjør at stoffet og vindpølsa slites fortere.
– Innfestingen i stålringen forutsetter at vindpølsas størrelse har en åpningsdiameter som passer med ringen. Du kan ikke bruke hvilken som helst vindpølse.
Et bedre og enklere alternativ synes jeg er å la vindpølsa henge fra en arm ut fra mastetoppen. Jeg bruker et 1 meter lang stålrør bøyd 90 grader på midten (10mm instrumentrør, funnet blant skrapjern. Jobber du i Nordsjøen, er det rikelig tilgang i jernskrap-containeren). Jeg klemmer endene flate, borrer hull og bøyer røret. Da stikker armen ca 50cm ut fra mastetoppen. Mange tenker at armen må rotere superlett med kulelager, men det er ikke nødvendig. Denne roterer mer enn godt nok i vinden.
Men hvordan hindre at armen med vindpølsa stikker av i sterk vind? Jeg fester en fiske-svivel (den man knyter til enden av fiskesnøret for å feste sluken) til armen og ei tauløkke til svivelen. Jeg borrer deretter hull i masta på riktig sted, slik at jeg kan stikke en bolt gjennom både masta og løkka. På den måten kan armen rotere så mye den vil inni masta, men holdes på plass av bolten. Dette har fungert helt knirkefritt.
Merk at windsurfemastene har en innvendig propp som sitter ca 1 meter fra bunnen (for at den skal være tett og flyte i vannet). Den kan det være lurt å fjerne for å hindre at masta fyller seg med regnvann når den står vertikalt.
Jeg har nå et opplegg der pølsa henger rett ned 50cm fra masta når det er stilt, svinger rundt og reiser seg når det blåser. Dette har jeg testa ut noen år på 4 landingsplasser, og det har fungert knirkefritt. Ikke en eneste gang har jeg sett at vindpølsa på ca 1,8 meter har hengt seg opp!
Fundamentet
Windsurfemastene har en innvendig diameter på 47 mm. Et enkelt fundament er et 45mm stål- eller aluminiumsrør i bakken. Er det god jord, er det tilstrekkelig å slå røret ned i bakken. La det stikke ca 1 meter over bakken og tre masta nedpå. Da er det enkelt å ta masta ned ved behov. Jeg har også funnet skadde veiskilt-fundament på søppelplassen som jeg har gravd ned og fylt på med stein etter først å ha skrudd fast et 45mm rør.
Holder ett år
Ei vindpølse av paragliderstoff holder normalt ca ett år. Vinter med storm, nedbør, vekslende frost og tøvær, tærer på stoffet. Om vindpølsa overlever vinteren, er stoffet ofte veldig redusert, så regn med å bytte vindpølse hvert år om du lar den henge ute hele tiden. Det tror jeg gjelder nesten uansett hvilken stoffkvalitet den lages av.
Jeg mener ethvert mye brukt flysted bør ha vindpølse på landingen. Og gjerne på starten også. Selv om jeg sjøl som en erfaren PP5 normalt kanskje ikke trenger vindpølsa, må vi tenke på hele flymiljøet. Ønsker vi en levende klubb og et aktivt flymiljø, må vi legge til rette for piloter på alle nivåer. Og kan vi unngå en eneste ulykke, er det en god investering. Tilretteleggingen gjør seg ikke sjøl. Hvis alle bidrar litt, vil alle tjene på det. Og husk at det å sette opp ei vindpølse er mer enn å bare henge den opp. Legger du litt arbeid i fundament, mast og oppheng, har du en løsning som kan brukes i mange år. Jeg håper du blir inspirert av å lese dette og vil ta et tak for flymiljøet. Kanskje finner du også andre og bedre måter å løse det praktiske på. Det viktigste er at det blir gjort av noen. Kanskje av deg? Lykke til!
Geir Dyvik, Voss Paraglider Service