Vårtermikk

De fleste har hørt at vårtermikken kan være frisk. Men hva er det som skjer om våren som er så spesielt, og til forskjell fra sommeren?

30. april 2021. Vestover fra Bulken. Skyene som indikerer termikken følger snøkanten.

Store temperaturforskjeller dag og natt
Våren er tida da sola begynner å stå så høyt på himmelen at den virkelig varmer. Det er noe alle merker. Kalde netter og klar luft gir kraftig oppvarming om dagen om sola slipper til. Disse store temperaturforskjellene er en av forutsetningene for termikkdannelse, og den er særlig stor om våren.

Snøgrensa midt i fjellsida
Om sommeren vil den stigende varmlufta følge fjellet til en skarp kant, eller helst toppen av fjellet før den rives løs og danner ei termikkboble. Om våren kan snøen virke som en avrivingsgrense. Det fører til at termikkboblene slipper lavere i fjellsiden enn om sommeren.

Termikken kan slippe midt i dalen
Om våren sirkulerer lufta annerledes enn om sommeren. De snødekte fjellplatåene gir synkende luft mens den snøfrie dalen gir stigende luft, motsatt av hva man har om sommeren. Det fører til at termikk kan slippe fra dalbunnen om våren, fra steder man sjeldent eller aldri finner termikk om sommeren

Vegetasjon uten blader
Det at trær og planter ikke har fått grønne blader har en stor betydning for termikkdannelsen. Solstrålene blir ikke stoppet av lauvet men stråler nesten uhindret inn i den tørre bakken som kan bli svært varm. Det er ikke uten grunn at vi har problem med lyngbranner om våren! Når man derimot har fått grønne blader og gress, vil vegetasjonen ha tatt opp masse fuktighet som fordamper ved oppvarming, og gjør at det ikke blir like varmt. En annen viktig effekt av skog uten blader er at lufta får bevege seg mye lettere oppover fjellsida.

Om sommeren følger termikken fjellsida opp til toppen på sørsiden før den slipper terrenget. Man må høgt for å ta boblene. Eller fly veldig nært på terrenget.

Om våren vil termikken i større grad slippe fra dalbunnen. Man kan ta boblene svært lavt, om man er dyktig.

Så hva betyr dette for vårflyving på Voss?
De første termikkboblene på Voss opplever man gjerne på Hangur øststarten rundt midten av mars. Sola er ikke så kraftig ennå, og denne første termikken er som regel heller ikke særlig kraftig. Søk gjerne litt ut for start, for boblene ser ut til å slippe fra hyttefeltet under hoppbakken og befinner seg 100-200 meter rett ut foran øst-starten. Det at boblene nå ofte stiger i god avstand til terrenget og er rimelig store, gjør de enkle å ta og skru, også for mindre erfarne piloter.

I april og mai kan store temperaturforskjeller gi kraftig termikk. Det er greit å ha i bakhodet. For noen kan det være lurt å unngå de varmeste stedene (sørhellingene) midt på dagen i mai. I hvert fall holde godt i styrelinene og god avstand til terrenget. Det gjelder særlig området foran gamle Hangur-restauranten mellom 12:00 og 16:00.

Mens man stort sett må over 4-500 meter for å ta boblene på Voss om sommeren, kan boblene slippe lavt og på uventa steder om våren. Boblene kan slippe fra bebyggelse, parkeringsplasser, jorder osv. Gjelle et flysted som ligger så lavt og får så lite solinnstråling om sommeren at det er veldig vanskelig å skru seg opp fra. Men om våren slipper termikken så lavt at flystedet kan fungere veldig godt for termikkturer. Gjelle er best for termikk i april og mai måned.

Det at boblene slipper i dalbunnen kan gjøre landingen krevende. Særlig Fleischer-landingen kan bli påvirket av termikkbobler som slipper fra jernbanen og bebyggelsen rundt. Vind-endringer og plutselig løft på finalen kan gjøre at man roter det til i landingen.

For distansepiloter betyr våren en annen strategi enn sommeren. Mens man om sommeren søker høyt og inn i fjellet, kan man om våren ha suksess med å fly lavt og følge dalførene.

Gjelle er termisk stort sett bare i april og mai.

Om sommeren trenger man som regel bare fly ut fra fjellet (Hanguren) mot Vangsvatnet for å finne synk (når det ikke er konvergens). Ikke om våren, for nå er luftsirkulasjonen ofte annerledes! Nå må man gjerne fly innover fjellet, mot snøen for å unngå løft fra termikkbobler. Nede i dalen kan man få bobler fra nesten over alt.

Om sommeren slipper termikken oppe i fjellet. Ute i dalen er det ofte synkområder. Satelittfoto tatt 16. juli.

Om våren slipper termikken i dalen, mens de snødekte fjellplatåene gir synk. Satelittforto tatt16. april.

Ikke solgangsbris om våren
Så lenge fjellplatåene er snødekt er det begrensa områder der lufta går til vers. Det gjør at det sjeldent blir særlig solgangsbris av betydning om våren. Det skjer først når snøen begynner å smelte i fjellet. For distansepiloter kan dette være en fordel fordi man har mindre risiko for å bli parkert av vinden, for eksempel om man vil fly mot Granvin eller Ulvik.

Om våren kan det være termisk på Fleisher-landingen. Det opplever man svært sjeldent om sommeren.

Med vårtermikk tenker jeg mest på forholdene i april og mai. Hva med juni? Sola er jo enda sterkere? Jo, men da ligger snøgrensa høyere og fjellsidene er blitt grønne, og det demper litt i forhold til mai. Dagene er lange og sola står på sitt høyeste i juni, og mere fjell er blitt bart og kan oppvarmes, så juni kan gi veldig bra flyforhold. Noen av de lengste distansene i Norge blir som regel flydd i juni.